Team Midtfjell

Velkommen til Team Midtfjelds hjemmeside. Team Midtfjeld er et norsk travløpsteam, med eier kusk og trener Per Oleg Midtfjeld i spissen. Per Oleg Midtfjeld har jobbet med hester hele sitt liv og overtok stallen ved Momarken travbane fra sin far som drev oppdrett og trening på gården siden 1950-tallet. Familien Midtfjell har deltatt i profesjonelle travløp i mange tiår, og Per Oleg Midtfjeld selv satt først gang i sulken i et profesjonelt løp allerede som 16 åring.

Travløp

Travløp med hest er kappkjøring med lette to hjulsvogner kalt sulky. Rytteren sitter altså ikke på hesteryggen, men bak i sulkyen. Banen det løpes på er oval med to svinger og to langsider, og ofte arrangeres løpene som veddeløp med totalisatorspill. Reglene for travløp er relativt enkle. Hesten skal bevege seg i trav og starten er en såkalt gangstart, altså hesten er fri på banen og ikke i bås slik det er i andre hesteløp. Alle ryttere trekker startspor før hvert løp, slik er man er sikret at ingen får favorittsporet sitt ved enhver anledning. Det er strenge regler for at hesten skal bevege seg i rent trav, så dersom hesten legger seg i lengre eller gjentatt perioder med galopp, kan hest og kusk diskvalifiseres fra løpet. Reglene er noe ulike fra land til land, blant annet i USA hvor man godtar passiv trav, eller pacing som det også kalles. I sportens tidlige dager brukte man sleder på isbaner og relativt tunge vogner, men ettersom sporten utviklet seg og ble flyttet til arenaer bygd utelukkende for sporten, byttet man til dagens sulky som er en lett vogn utstyrt med gummihjul som gir liten friksjon og tillater mye høyere hastigheter enn man tidligere så på isbaner.

Hestene

Hestene som brukes til travsport er inndelt i klassene varmblods- og kaldblodshester. Hester konkurrerer kun mot hester i egen klasse. Varmblodshestene stammer fra varmere strøk, og dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er edlere enn kaldblodshester kan man si. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning, og en kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Kaldblodshester på sin side, er betegnelsen på den gruppen hesteraser som ligger langt fra de varmblodige hesterasene som araberhesten og den engelske fullblodshesten. Begrepet kaldblods betyr ikke at hestene er kaldblodige, alle hester er varmblodige i betydningen jevnvarme, altså at dyret selv regulerer kroppstemperaturen sin. Kaldblodshesten er tung og hardfør, og mange som ikke brukes i løp er ofte tunge trekkhester som brukes til gårdsarbeid. I Norge har vi tre nasjonale hesteraser; fjordhesten, dølahesten og nordlandshesten, og alle disse rasene er hva vi kaller kaldblodshester. Andre kjente kaldblodsraser er Clydesdale, Shire og Percheron. Kaldblodshestene har fått sin betegnelse fordi de ofte har et roligere temperament enn varmblodshestene. I tillegg tåler de ofte kaldt vær bedre, da de lettere utvikler vinterpels ved behov. Muskelmessig er kaldblodshester ofte større enn de varmblodige, både i forhold til høyde og kroppsmasse.

Løpet

Hvordan hestene starter i løpet bestemmes ut fra hestens grunnlag. Grunnlag i travsporten er målt i kroner og øre hesten har tjent i tidligere løp. Hester med høye grunnlag gis ett eller flere løpstillegg, hvor et løpstillegg er på 20 m. Det arrangeres også løp for bestemte aldersklasser av hester. I Norge arrangeres travløp utelukkende på grusbaner med banelengde fra 800 m til 1000 m, men det har de siste årene blitt åpnet for nyere og større baner hvor konkurransedistansene varierer fra 1600 m til over 4000 m.